1.8.2021

Bærekraft og miljø

,

1.8.2021

Bærekraft og miljø

,

Suksess for miljøprosjektet Lervigkvartalet

Stavanger kommune er byggherre for den gigantiske byggegropa som nå etableres i Stavangers østre bydel. Prosjektet går under navnet Lervigkvartalet, og her skal det investeres 800 millioner–1 mrd. Stangeland har ansvaret for å etablere og sikre byggegropa på den 27.500 m2 store tomta.

Når byggegropa er ferdig utlasta og sikret, er det fjernet 110.000 m3 masse. Spunteveggene blir opptil 12 meters høyde.

I løpet av 160 arbeidsdager skal det flyttes 110.000m³ masser, og veggene skal sikres med spunt og bolter. Fra dagens kotehøyde på 14,6 skal bunnen på gropa ned på 2,8. Det vil gi fjell- og spuntevegger som kommer opp i 12 meters høyde.

Når byggegropa er ferdig etablert og sikret, er det fjernet 110.000 m3 masser.
Spunt veggene blir opp til 12 meters høyde.


Men for anleggsnerder som legger merke til detaljer, er det ikke hverdagskost å se doseren på jobb midt i byen.

Mengden masser isolert sett er overkommelig, men tidsvinduet og liten plass krever smarte løsninger. Det var da driftsleder Egil Skjeie fikk en genial idé:
– La oss ta i bruk doseren. Den flytter mye masse på kort tid, og reduserer antall maskiner på tomta. I tillegg slipper vi å flytte sikteverket så mye, foreslo han.

Effektivt

Anleggsleder Oddmund Taksdal var ikke vanskelig å be, og sammen reiste de to på befaring med de rutinerte maskinførerne John Stokkeland (Cat352) og Tor Kjell Helleland (Doser D8).
– De ble gira begge to, og var ikke i tvil om at forslaget var godt. Doseren skyver massen foran seg, og på den måten fjernes behovet for to dumpere og en ekstra 40–50 tonns lastemaskin, sier Oddmund.  

Massen skyves til både sorteringsverket og bort til maskinene som laster bilene. Da utgår også behovet for midlertidige anleggsveger. Tiltaket sparer tid, kjøring, penger og CO2-utslipp.


– Dette er en billigere løsning som krever mindre utstyr, mindre internkjøring, og gir bedre plass på en allerede trang anleggsplass. Det vinner vi på, og det vinner miljøet på, sier Oddmund.  

Ved å bruke Tor Kjell Helleland og hans CAT D8 til å flytte masse, sparte anlegget to dumpere og en stor lastebil.

Sorterer og sparer 125 tonn CO2

Av de 110.000m³ som skal ut av tomta, er cirka 42.300 m3 løsmasse, herav 17.000 m3 forurenset.  
– De forurensede massene inneholder tungmetaller og oljeavfall etter mange år med tinn- og blyproduksjon, sier Oddmund.  

I tillegg inneholder fjellet i området et naturlig høyt nivå av grunnstoffet arsen, noe som gjør at massen må brukes internt i kommunen.  

Alt av finstoff i den forurensede massen sorteres ut, og kjøres til Svaaheia Avfall i Sokndal for deponering. De rene tippmassene kjøres til Hogstad for deponering.  
– Konsistensen i massen gjør at den er lett å sortere, og steinen som sorteres ut er ren nok til å brukes på andre prosjekter. Målet var å sortere 30 % av de forurensede massene, men riktig valg av sikteduk realiserte en sorteringsgrad på 40 %, sier Oddmund fornøyd.

Det betyr at i stedet for å kjøre 17. 000 m3, som tilsvarer ca. 950 lass, mellom Stavanger og Svåheia, ble det kjørt 10.200 m3. Det ga en besparelse på 435 lastebillass, og 116.462 kg CO2.  


– I tillegg til redusert trafikk øker vi uttaket av verdifull pukk. Det reduserte også behovet for tipp-plass for rene tippmasser med 2.000 m3, sier Oddmund.  

De rene tippmassene kjøres til Hogstad i Sandnes for deponi, og i takt med økt sorteringsgrad på brukende masse reduseres også antall lastebilturer mellom Lervig og Hogstad med 110 . Det er 6.226 sparte kilometer, og 9109 kg CO2

Pukken som ble sortert ut, ble brukt på Stangelands prosjekter i regionen.  

Det ble sortert 40% forurensende masse. Det gir stor miljø- og økonomisk gevinst.

Krevende logistikk

Det er ikke bare miljøet som er glad for mindre trafikk mellom Stavanger og Svåheia. Det er også koordinator Svenn Håvard Lauvåsvåg Livik takknemlig for.  

På det meste hadde han daglig 25 lastebiler i shuttle mellom Lervig, Svåheia, Bussvegen og Hogstad.

– Den koordineringsjobben er ikke for hvem som helst. Prosjektene rapporterer inn mange endringer i løpet av en dag, og med jobber av denne størrelsen øker stresset i takt med både omfang og tidsrammen. Dette er planlegging og koordinering i verdensklasse, sier maskin- og transportsjef Kjell Arild Egeland om arbeidet til Svenn Håvard.  

På topp var det 25 lastebiler som gikk i shuttle mellom Lervigkvartalet og anlegg som tok imot massene.

Bilene til og fra Lervig skal koordineres for at det ikke blir kaos i et område som allerede er trafikalt og plassmessig belastet. I snitt kjørte de 25 bilene 3 lass hver mellom Stavanger og Svåheia.
– Oppstarten hver dag må planlegges, slik at alle bilene ikke ankommer anlegget samtidig. Det fører til enorme køer for maskinførerne som skal laste, i tillegg til kostbar, unødvendig ventetid for bilene, sier Svenn Håvard, som heller vil bruke tiden på noe man kan tjene penger på.  

Han forklarer at bilene koordineres til ulike tidspunkter, og har gjerne annen kjøring fra morgningen for å redusere trykket både i Svåheia og i Lervig. For å klare tre turer laster halvparten av bilene om kvelden.  


– På den måten sender jeg bilene i begge retninger på morgenen. Da bilene ble parkert og sjåførene logget ut, var det 3 minutter igjen av kjøretiden, gliser han.


Det er hårfint, og just in time!  

Bak disse skjermene koordinerer Svenn Håvard Livik alle de 78 lastebilene til Stangeland.

Fortsatt mye som skal ut

Etter at løsmassen er kjørt ut i midten på mai, var tomta klar for fjellfolkene. Det er nå tre borerigger i full aktivitet, og målet er at det skal skytes 1.000 m3 pr. dag.  
– Det er 70.000 m3 med fast fjell som skal sprenges og transporteres bort. Dagene varierer av ulike årsaker, men i snitt er vi på plan, sier Oddmund.  

I stedet for å kjøre 17.000 m3, som tilsvarer ca. 950 lass, mellom Stavanger og Svåheia, ble det kjørt 10.200 m3. Det ga en besparelse på 435 lastebillass, og 116.462 kg CO2
Anleggsleder Oddmund Taksdal

Bærekraftige valg

Byggherre Stavanger kommune er opptatt av tiltak for å nå bærekraft- og miljømålene sine. I tillegg til at anleggsmaskinene kjører på fossilfri diesel, skal også alt av sprengt masse brukes på nærliggende prosjekter, og innenfor kommunegrensene.  
– Vi kjører til Stangeland-prosjekter som Byhaugtunnelen, sjøfyllingen i Paradis, og til byggherrens egen sjøfylling nede ved Lervig park. Sistnevnte er i forbindelse med ny brannstasjon, sier Oddmund.

Når byggegropa er ferdig utbygget i 2024/2025, skal den huse barneskole, barnehage, flerbrukshall og næringslokaler. Stangelands arbeidsomfang er å etablere gropa, samt sikring av denne.

Oppdraget har en verdi på 52 millioner kroner.
Prosjektleder er John Olaf Østerhus.

Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

16.2.2024

Sponsorat

Forlenger samarbeidet med Sandnes IL Alpint

Sandnes IL Alpint står bak et av årets høydepunkt for oss i Stangeland, nemlig Stangelands skidag. Da er det ekstra kjekt å kunne fornye sponsoravtalen.

7.2.2024

Anleggsmaskiner og utstyr

Få har hatt så mange maskiner som Kenneth og John. Onsdag fikk de utlevert hver sin Cat 352 NG

Det er ikke hver dag det ruller ut nærmere 120 tonn med gravemaskin fra Soma. Det er heller ikke hver dag det deles ut nye maskiner til så erfarne maskinførere som Kenneth Tjora og John Stokkeland.

19.1.2024

Anleggsgartner

Bærekraft og miljø

Folk og kompetanse

Arboristen er vårt ess i ermet i møte med trær på prosjektene våre

Setter du Stangeland sine arborister på saken, være seg i hagen hjemme eller på et større prosjekt, kan du være sikker på at trærne får den beste behandlingen tilgjengelig. Det er kanskje ikke så rart at vi satser på arboristene våre.

15.1.2024

Stikning og trykktesting

Teknologi og innovasjon

Skanner havbunnen for å sikre ryddig og effektiv sjøfylling

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når Rogfast-masser skal legges på sjøen. Stikningsavdelingen har tatt i bruk sofistikert sonarteknologi for å gjøre fyllingen så ryddig og effektiv som mulig.

11.1.2024

Anleggsgartner

Bærekraft og miljø

Pukkverk og ferdigvare

Jord er ikke bare jord: Sånn skal vi bli ledende på vekstmedier

Det ligger vitenskap bak det å velge riktig vekstmedie for jobben. I Stangeland tar vi mål om å kunne levere det kunden ønsker, når kunden ønsker det.