Stangelandmodellen: Slik setter vi bærekraft ut i praksis

Hundre prosent av massene på prosjektene våre er med Stangelandmodellen garantert å få den mest bærekraftige håndteringen og vil på denne måten redusere behovet for nye ressurser, lar ikke egnede masser gå til spille og reduserer behovet for transport.

Modellen er enkel; på toppen av den omvendte pyramiden jobber vi med reduksjon i planleggingsfasen. Dernest er vi opptatt av gjenbruk av så mye som mulig og materialgjenvinning på neste trinn. Massene som er igjen etter de første tre trinnene forsøkes brukt i landskapsforming, voller og forbedringstiltak i jordbruket. Forurensede og andre kontaminerte masser som ikke kan gjenbrukes deponeres hos godkjent mottak. Målet er altså at så lite som mulig skal måtte kjøres hit.

– Stangelandmodellen er massehåndtering fra A til Å. Vi utnytter ressursene ved å bearbeide dem. Vasking og deklarering gir nytt bruksområde og reduserer behovet for nye og ubrukte ressurser, samt unngår at egnede masser går til spille, forteller markedssjef i Stangeland Maskin, Fredrik Omdal.

‍

Velkjente elementer

Å ha en god plan for massehåndteringen handler ikke bare om å gjøre god butikk, selv om det ikke er til å legge skjul på at det ofte er nettopp det.

– Det er også bra for miljøet å bruke en ikke-fornybar ressurs mer fornuftig. Det er et lønnsomhetsperspektiv i dette, men det ligger også et betydelig bidrag til miljøet i det, sier Fredrik.

Selv om det er i løpet av det siste året at Stangelandmodellen er manifestert i vår egen strategi, er innholdet i modellen langt fra nyskapende.

– Stangelandmodellen er ikke nytt, det eneste som er nytt er at vi setter de gode prosessene vi har i et system, og tilbyr dokumentasjon på det. Å planlegge godt, gjenbruke og gjenvinne er ting vi har prøvd å gjøre i så stor grad som mulig også før. Satt i system er det mer sannsynlig at vi etterlever det og spesielt for byggherre er dette til hjelp. Det bidrar blant annet til at byggherre kan bedre klimagassbudsjettet og oppnå sine egne klimamål og/eller sertifiseringer, forteller Fredrik.

– Dette er velkjente elementer, men å få satt det i system som en modell er nytt, understreker han.

‍

Stangelandmodellen i praksis

Det er ingen tvil om at det er ute på anlegg at modellen settes ut i livet. Tommy Stangeland, daglig leder i Stangeland Maskin, beskriver lagring som en av utfordringene som går igjen.

– Om vi bruker massene riktig så er det byggematerialer. Men utfordringen for oss er lagring og mellomlagring, og årstidene. Om vi får lagre massene på tomt eller annet areal så får vi dette til. Da snakker vi om de rene massene. For de forurensede massene er det viktig å få disse avhendet på riktig måte, sier Tommy.

Trær kan flises og brukes i bed. Jord kan lages om til vekstjord som kan brukes på nytt. Gravemassene kan ofte sorteres og gjenbrukes.  

– Vi er opptatt av å minimere transportbehov, bruke masser om igjen og helst inne på samme tomten, og tilpasse med de massene som er. Det er rett og slett smart. Vi har vært flinke til å håndtere massene hittil også, og for oss er det en forretningsidé å bruke disse massene og holde flyt i dem. Det handler om å se på løsninger og muligheter, sier Tommy.

Tommy er klar på at det er forventninger ute i markedet til et fokus på bærekraft.  

– Dette er viktig fordi vi er i konkurranse. Det er forventninger til dette. Vi ønsker å være ledende. Dette er spennende arbeid, så er det spennende å se hvor langt vi greier å strekke dette. Vi må ha kunder og myndigheter på lag for å få det til, sier Tommy.

‍

– Positivt om andre følger etter

Å tenke i de baner som Stangelandmodellen fordrer er heller ikke nytt for bransjen i sin helhet, ifølge Fredrik.

– Det er vanlig å gjøre enkeltelementene, men å ha det satt i system er nok ikke helt vanlig. Det er mange som gjør flere av disse tingene, men kanskje ikke i en helhet. Vi vet at det er det du fokuserer på du blir bedre på, sier han.

For Stangeland Maskin er det et mål å være ledende i bransjen. Også på det som går på miljø.

– Om vi kan gå foran som et godt eksempel så applauderer vi om andre følger etter, sier Fredrik.

Men modellen medfører også noe mer arbeid i etterkant av en jobb, ifølge markedssjefen.

– Det som vil kreve tid er oppfølgingen vi forplikter oss til, der vi sier at vi skal gi et sertifikat på hvor massene blir brukt sett opp mot hva som var utgangspunktet. Å ha kontrollen på det er noe vi må ha fokus på i prosjektene der dette blir innført, og dette må på plass fra starten av, for det å regne på dette i etterkant blir vanskelig, avslutter han.

‍

‍

‍

Fakta: Stangeland og bærekraft

• Gjennom Granavold-erklæringen har Norge som mål å være et foregangsland i utvikling av sirkulær økonomi der ressursene utnyttes bedre.
  ‍
• Regionalt og lokalt ønskes det gjennom «Regionalplan for massehåndtering på Jæren 2018-2040» å bidra til en mer bærekraftig håndtering av masser fra bygge- og anleggsvirksomheten. Målet i regionalplan er 70 prosent gjenbruk og gjenvinning av overskuddsmasser.
  ‍
• I Stangeland strekker vi oss lenger, og har som mål å gjenbruke og gjenvinne 90 prosent av overskuddsmassene.
  ‍
• Vi bidrar til at klimamålene nås – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

‍

Les mer om Stangelandmodellen HER

‍