Lyses viktige damanlegg blir mer solid og klar for fremtiden

-Knallkjekt med plastring, sier unge, lovende Eivind Risa som er en av Stangelands folk vi møter på Lyngsvatn-anlegget. Eivind kjører en CAT320, og stortrives på anlegget. Læringskurven har vært bratt, og Risa er opptatt av å gjøre alt riktig første gang. Sammen med Gaute Håland og Ole Tommy Maudal spesialiserer de seg nå på damplastring. Når de er ferdig, er hele 65.000 m3 med stein lagt sirlig på plass.

Lyngsvatn ligger i Forsand og Hjelmeland kommune, og er Lyses største, heleide vannmagasin. Volumet er på hele 516 millioner kubikk vann, og reguleres mellom 686,4 og 636,4 meter. Vannet er demmet opp av tre steinfyllingsdammer, bestående av hoveddam og en såkalt sekundærdam mot vest, samt dam Håheller i sør.

Anlegget dammene forsyner, Lysebotn 2, produserer nok strøm til 75.000 husstander. Innen 2021 har Stangeland Maskin forsterket 1,1 km med dam, og plastret 65.300 kvadratmeter med stein på anlegget. Kontrakten har en verdi på 75 millioner for Stangeland, med en varighet på 1,5 år.

Det er Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) som har ansvar for at alle damanlegg i Norge er forsvarlig dimensjonert for å sikre mennesker, miljø og eiendom. I 2015 ble forskriftene endret, og dammene blir nå klassifisert inn i kategorier på en skala fra 1 til 4. Nivå 4 er høyeste krav til sikring, og dam Lyngsvatn er på nivå 3. Som eier av anlegget er det Lyse som nå sørger for at damanleggene oppgraderes til dagens krav.

I Norge har vi to typer dam som dominerer. Den ene er betongdam, den andre er steinfyllingsdam. Dam Lyngsvatn er en steinfyllingsdam som ble påbegynt allerede på 1960-tallet, hvor arbeidet fortsatte utover 70-tallet.

Det var Stangeland Maskin som i perioden 1975-1976 bygget dammene til den standen de har i dag. Olav Stangeland var selv på oppdraget den gang. Han husker at det var så varmt i Lyseheia at Åkermannen han kjørte måtte kjøles ned mens han skilte ut stein i bruddet.

All stein som ble brukt i forbindelse med byggingen av dammene, ble hentet ut i sørenden av hoveddammen. Det samme bruddet er nå reåpnet, og alt av stein produseres herfra.

Per Inge Gravdal er dagens driftsleder på prosjektet, og han forteller at både det å sortere stein og damplastring er spesialkompetanse.

-Man må ha interesse for faget, og øye for detaljene, sier han og forklarer at det er en kunst å plastre. Steinen må flyte i riktig rekkefølge, og det er viktig å komme i gang med riktige prosesser til riktig tid.

Sammenlignet med sjøplastring, har damplastring et annet formål som krever en annen form for kompetanse. Når is legger seg på vannet og fryser fast på plastringen er store krefter i sving.

-Det er mange tusen tonn med krefter som virker her. Derfor er det viktig at steinen ligger med spissen ut slik at isen letter slipper taket. Den jobben som nå utføres skal tross alt stå for alltid, sier Per Inge Gravdal som syns det er helt topp å lede denne type prosjekter. Han forteller at han har funnet tegningene fra arbeidet som ble utført på 1970-tallet i hytta si.

Det er boreriggfører Ole Wathne med sin T35 som klargjør fjellet for sprengning. Fjellet er hardt å bore i, og det er mange sprekkdannelser. Wathne klargjør 200 lengdemeter og 15 høydemeter (pallhøyde) som sprenges forløpende. Han tilpasser boremønster etterhvert som behov for ulike type stein endrer seg.

I bunnen av dammen er det brukt steinstørrelse 7, i midtseksjonen størrelse 8, mens på toppen brukes størrelse 9. I slutten av oktober var det sprengt 41 salver og gått med seksti tonn dynamitt. Det er sprengt ut 130.000 m3 fast fjell av totalt cirka 260.000 m3, inkludert bruddet på Håheller.

Det er 4 gravemaskiner i størrelse 40-50 tonn som arbeider med å skille ut stein. En erfaren maskinfører vet at steinen skal slippes på knusekula, men steinblokkene er så heftige at de ikke kan håndteres før kula er sluppet av par ganger ned på steinen. Det er møysommelig arbeid hvor en må ha øye for mål og detaljer. Steinen skilles ut tre ulike størrelser, og skal ha en viss fasong. Fasong og størrelse er viktige faktorer for at den plastra dammen blir sterk nok til å stå mot eventuelle skader ved lekkasje eller overtopping, som det kalles når vannet stiger over demningen.  

I tillegg til en T35 borerigg og Cat 320 gravemaskin som allerede nevnt er det følgende maskiner på anlegget: 4 stk 40 tonns gravemaskiner (3 stk EC380, 1 stk CAT336), 1 stk 50 tonns gravemaskin (EC480) og korthekkeren på 35 tonn fra Volvo, en ECR355. Til å kjøre mellom steinbrudd og dammen brukes Stangeland sin karakteristiske lastebil 6×6 dumper fra Volvo A45 2 stk og 1 stk A35 og 1 stk A25 fra Volvo. Til å komprimere støttefyllingene brukes vals på 16 tonn.

Arbeidet startet opp i april, og driftsleder Gravdal håper at snøen holder seg borte til jul. 60 % av plastrearbeidet er utført når anlegget stenges ned for vinteren.

-Det er kanskje optimistisk, smiler han og skyter inn det er mye som skal gjøres på kort tid. Når gjengen på Lyngsvatn reiser hjem på grunn av snø, er de høyst sannelig ikke tilbake før etter påske. Det skremmer ikke sjefen, som er trygg på fremdriften.

-Framdrift og logistikk er viktig for å nå milepælene. Her er det vannnivå som bestemmer, og det er ingen kompromiss med å bli forsinket, slår Gravdal fast. Milepælene er satt opp i henhold til kraftstasjonen i Lysebotn, og Lyse holder vannnivået 2 meter under arbeidshøyde for plastrearbeidet.

-Er vi ikke ferdig med ei flo innen gitte datoer, blir området oversvømt, og vi må vente til vannet reguleres ned igjen sier Gravdal. Ei flo er arbeidsflaten man jobber med. Man bygger da først en støttefylling som er 1,5 meter høy, for så å plastre inntil fyllingen. Tillegg til arbeidet ned- og oppstrøms, skal toppkjernen byttes og, og forhøyes 1 meter. Til det arbeidet benyttes morenemasser som hentes i brudd nede i Årdal. På begge sider av kjørebanen settes opp kantsteiner av naturstein som kalles for damkrone. Det ser flott ut, men fungerer også som forsterkning i tilfelle damanlegget blir utsatt for bombing.  

Kontroll av arbeidet med plastring utføres daglig av driftsingeniør Tord Are Røsand. Jevnlig er også Lyse og NVE på oppfølgning og kontroll av arbeidet som leveres. Samarbeidet mellom NVE, oppdragsgiver, konsulentselskap og Stangeland er godt og byr på gjensidig læring.

-Alle skal hjem, og målet om en trygg arbeidsplass uten utslipp til miljø er det viktigste, sier Arnhild Støvik, prosjektleder i Lyse Produksjon. Hun understreker viktigheten av å jobbe med konkrete tiltak for å jakte på forbedringer hver dag.

-Rehabilitering av dammer Lyngsvatn er et av de større damrehabiliteringsgsprosjektene Lyse Produksjon gjennomfører, og dette er en reise hvor man erfarer og lærer fortløpende, utdyper hun.

Vegen opp til Lyngsvatn er en BK8 veg som har begrensinger på hva vekt og lengde man kan kjøre. Den tyngste maskinen på anlegget, en Volvo EC480 måtte demonteres før frakt, og dispensasjon på lengder måtte fremskaffes.  

-Til våren skal det frakter inn lekter for å frakte utstyr til dam Håheller sier Gravdal. Dammen ligger 6,5 km i luftlinje fra hoveddammen, og den eneste måten å få inn utstyr er på vannet. Inne på Håheller åpnes også et steinbrudd som har vært stengt siden 70-tallet, som gir kortreist stein til arbeidet.  

-Sommeren 2020 jobber vi parallelt på alle 3 dammene. Ca 7 personer på Håheller, og ca 15 mennesker igjen på hoved- og sekundærdammen» sier Gravdal.

‍