Havner man i glemmeboken som lærling i en stor bedrift?

LÆRLINGER: Kristian Østråt er en relativt sjelden kar å se på kontoret på Soma. Som regel er han ute for å følge opp våre egne lærlinger på de mange anleggene våre, men han er også behjelpelig som sensor på fagprøver eksternt. Det er nemlig lite tvil om at lærlingene i Stangeland får den oppfølgingen de trenger. At Stangeland Maskin er et selskap med over 700 ansatte betyr for oss muligheter fremfor begrensninger.

– Det er mange som tror at du bare blir et nummer i rekken, at hos store selskaper som oss så er du bare der og ingen legger særlig merke til deg. Det stemmer ikke. Hos oss blir du en del av en gjeng, nesten som en liten bedrift i bedriften, forteller han.  

Avstanden fra Soma og ut til anleggene er heller ikke så stor som man kan bli fristet til å tro.

– Folk vet hvem du er. Tommy Stangeland kjenner for eksempel til rimelig mange folk ute i drift, og selv om det selvsagt ikke alltid er lett å være helt á jour så er både han og ledergruppen veldig interesserte i å bli kjent med lærlingene og andre kolleger på anleggene. Den opplevelsen har jeg alltid hatt i Stangeland, at jeg blir sett, sier Kristian.

Styrke i å være store

I Stangeland har vi til enhver tid rundt 50 lærlinger inne, og disse får tett oppfølging fra lærlingkoordinator, faddere og personalavdeling – ikke minst ledere og kolleger ute på de respektive anleggene. Mye av jobben til Kristian går med på å følge opp ved behov.

– Det er ofte dersom det er noe som bør tas tak i at jeg reiser ut, men det er samtidig en økende trend at jeg får tilbakemelding når det er noe positivt å melde og. Utfordringer tar vi alltid tak i, vi lar det ikke skure og gå, sier han.  

I noen tilfeller kan det være nyttig for læringen å prøve lærlingene ut i andre anlegg. Der kommer styrken i det å være store inn.  

– Mindre bedrifter har kanskje bare den ene gjengen, og fungerer det ikke da så blir det utfordrende. Hos oss har vi muligheten til å prøve lærlingene ut i andre gjenger. Så blir vi også så godt kjent med hver og en av dem at vi kan sitte med en liste med navn foran oss og si noe om hvor vi tror de passer godt inn, basert på styrker og svakheter som vi jo alle har. At vi er så store gjør endringer mulig, slår Kristian fast.  

‍

‍

Nei, du blir ikke bare et nummer i rekken

I Stangeland er det å ta imot lærlinger med åpne armer blitt en del av kulturen. Det er sjelden at Kristian får nei på spørsmål om et anlegg kan ta imot en lærling. Da handler det som regel om at det ikke er nok kapasitet til å følge dem opp godt nok som gjør at det ville bli lite produktivt. Normalen er at lederne rundt omkring på anleggene er positive til å ta imot lærlinger i gjengen sin. Ingen har lyst til å si nei, og holdningen om at folk er vår viktigste ressurs gjør seg like gjeldende for lærlinger som for erfarne ansatte. Å “bare være et nummer i rekken” passer med andre ord ikke inn i Stangeland-kulturen.  

For lærlingkoordinatoren er det nettopp det å få lære lærlingene å kjenne som gjør jobben så spennende.

– Det er interessant å få se folk utvikle seg, det er noe av det kuleste med jobben. Det kan være berg-og-dal-bane i utviklingen, men det å se hvor mye noen kan lære og hva som skal til for at de lærer, det er interessant. Så er det ekstra kjekt når du har brukt mye tid på oppfølging som betaler seg i andre enden, at de har fullført målet sitt og at all tiden har vært verdt det. Det er kjekt! Det er noen ganger jeg har jublet høyt for at en lærling har fullført læreløpet sitt, avslutter Kristian.  

‍