15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

Fra våte problem til tørre, grønn marker

Kjører du langs Årsvollvegen, ser du gårdsbruk og grønne marker som perler på en snor. Flere av grunneierne har gitt Stangeland Maskin muligheten til å disponere viktig areal som tipp for en periode. Til gjengjeld har de fått tørrere marker som gir en mer rasjonell drift og større avlinger.

Fra venstre Per Ivar Borsheim, Sindre Årsvoll og Bernt-Olav Torland. Bak er en grusveg, som også har drenerende effekter. Kjelene rundt har en helning mellom 3% og 7%.

Det er 5300 gardsbruk i Rogaland, og fylket omtales som det fremste landbruksområdet i landet. Vel 900.000 dekar er dyrket  areal som nyttes til grasproduksjon, dyrefór og innlandsbeite. Siden tidlig steinalder har bøndene plukket stein, gjødslet og etablert drenering for å gi graset gode vekstforhold. Bak denne evnen til å kultivere jorda ligger det generasjoner med kunnskap, omsorg, brennende interesse for landbruket, og ikke minst et ønske om å tjene noen slanter til livets opphold.

Som andre næringer, må også bøndene holde seg oppdatert på utviklingen og fortløpende ta beslutninger om hva som må gjøres for å holde driften mest mulig rasjonell og lønnsom.

Tørre marker

– Jorda er det mest verdifulle vi har, sier bonden Sindre Årsvoll, som siden 2004 har drevet hjemmegarden på Årsvoll. Da han overtok, var det stort sett NRF-kyr her, men Årsvoll har tro på den feite, proteinrike melka fra Jersey-fe, og har tilpasset driften sin deretter. Han forteller om kveg som ikke er så gode til å jage inn fra markene, men de er gode til å «dilta».

Dyra trenger mat, og for å få gode avlinger må man tilføre næring ved å kjøre lort. Antall slåtter kommer an på vekstvilkår og været, men både forarbeid og høsting krever kjøring med traktorer som sleper på tungt utstyr bortover markene.

Siden 2004 har Sindre Årsvoll drevet garden på Årsvoll, og har lagt om drifta til jersey-fe. Regn og våte marker setter begrensning på arbeidet og tilgang til gode, store avlinger.

På nabogården til Sindre bor Per Ivar Borsheim. Han driver maskinstasjon og ca. 250 mål med dyrka mark. Området på Årsvoll er preget av myrlignende grunnforhold, og selv om det er lagt mye ressurser i drenering, ble det vått igjen etter et par år.

– Regn og våte marker setter en begrensning for arbeidet mitt, forteller Borsheim og forklarer:

– Etter et regnskyll måtte jeg kanskje vente i flere dager før det var tørt nok til å kjøre utpå. De verste årene stod det store  områder igjen som jeg aldri fikk høstet. Jeg prøvde først å grøfte og drenere selv, men de ble aldri helt bra.

Borsheim tok da  kontakt med Stangeland, og siden 2012 har del for del av den store garden fungert som tipp, for deretter å lukkes igjen som en tørr, velfungerende mark.

– Nå, så fort regnet gir seg, kjører jeg rett utpå, sier Borsheim.


Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

25.11.2024

Samfunnsansvar

Stangelands julegave til Barnekreftforeningen Rogaland

Årlig deler Stangeland ut en julegave pålydende 100.000 kroner til gode formål i regionen vår. I 2024 gikk gaven til Barnekreftforeningen Rogaland.

21.11.2024

Eiendom og investeringer

Stangeland Gruppen

Kjøper nytt for langsiktig satsing i Dusavik

I Dusavik gjør Stangeland Gruppen en av sine største investeringer noen gang. Sammen med NorSea kjøper Stangeland Baker Hughes sitt anlegg som er under bygging.

14.11.2024

Damplastring

Endelig kunne Stavanger-ordføreren klippe snora for Vannassen

Vannassen, et av Stavangers viktigste friluftsområder, har fått seg et betydelig løft. 14. november stilte nabolaget opp til snorklipp med ordføreren.

7.11.2024

Stangeland Gruppen

Pressemelding

Stangeland Gruppen inn på eiersiden i Randøy Stein

Stangeland Gruppen styrker sin tilstedeværelse i Ryfylke gjennom kjøp av 50% av aksjene i Randøy Stein, en ledende aktør innen uttak og salg av naturstein. Selskapet skal fortsette å videreutvikle den sterke merkevaren og sine kvalitetsprodukter under eget navn og med dagens dyktige ansatte.

22.10.2024

Folk og kompetanse

Havner man i glemmeboken som lærling i en stor bedrift?

En oppfatning i samfunnet er at det å være lærling i større bedrifter betyr at du bare blir et nummer i rekken. Det kjenner ikke lærlingkoordinator Kristian Østråt seg igjen i.