Ett år med egne Ytre Miljø-folk: – Viktig at vi er i forkant

Det er en kjensgjerning at bærekraft bør vies fokus i alt man foretar seg i bygg- og anleggsbransjen, for å være en seriøs aktør. For Stangeland er det å tenke bærekraft på ingen måte en ny øvelse. Vi anser bærekraft, med fokus på folk, økonomi og ytre miljø, som en helt grunnleggende del av å være ledende i vår bransje.

Bærekraft er også viktig for våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Det stilles stadig strengere krav til både planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av utslippsreduserende tiltak. Ytre miljø er et eget fag, og i Stangeland har vi siden våren 2022 hatt egne YM-medarbeidere. En av disse er YM-koordinator Kristine Helle Forsaa.

For tiden er hun å se ute i Mekjarvik på Randaberg, på det prestisjefylte Rogfast-prosjektet.

– Det er veldig kult å få være med på Rogfast. Jeg ble med på prosjektet like før første samhandling. Jeg visste ikke så mye om prosjektet på forhånd, og det er litt annerledes sammenlignet med det jeg har vært borti før, forteller Kristine.

Hun har nemlig mest erfaring med forurensing i ferskvann. For sjøvann er det noe annerledes blant annet med tanke på pH, kjemi og bufferevne. I Mekjarvik skal det anlegges sjøfylling, noe som krever ulike tiltak.

– Det er givende å lære mer om dette, og å jobbe med hvilke hensyn som må tas blant annet til gyteperioder og overvåking av utslippet av finstoff. Det er veldig kjekt å få være med på dette, sier YM-koordinatoren.

Varierte dager

Kristines arbeidsdager består i alt fra å bistå kolleger som kommer med miljørelaterte spørsmål til å overvåke vannet som kommer ut fra tunneldypet.

– Jobben er variert. Det er blant annet å være med og følge opp renseanlegget hvor det er en del utslippskrav fra Statsforvalteren. Da er det daglige kontroller med rapporter som kreves til byggherre sånn at de får full oversikt. Så blir det en del vannprøver fra renseanlegget og overvåking og oppfølging av turbiditetsloggerne. Det er også en god del prosedyrer og annen dokumentasjon som skal utarbeides, forklarer Kristine.

I tillegg er miljørunder, YM-fagmøter og møter generelt en del av jobbhverdagen. Som BREEAM-assessor er det også en del arbeid med dette, hvor målet for prosjektet er å bli sertifisert som «Excellent».

– Det krever at vi samler inn gode bevis på utslippsreduserende tiltak og at de fungerer. Dagene fylles opp, for å si det sånn.

Kristine opplever at kollegene hennes på Rogfast-anlegget har interesse for faget hennes.

– Jeg opplever at kollegene mine har lyst til å lære. De ringer og stiller spørsmål hvis det er noe de lurer på, og ber meg komme for åta en titt om de er usikre på noe. Jeg opplever at de er veldig positive til dette og at de tar det seriøst, at de skjønner at det er den retningen vi er på vei. Det handler om krav som stilles til oss, både internt, fra kunder og fra myndigheter, sier Kristine.

I tråd med visjonen

Stangelands visjon er å være ledende. Ytre miljø er en viktig del av dette. Kristine får nå, sammen med sin YM-kollega Nina Kristin Nilsen, være med å forme hvordan det jobbes med fagfeltet i Stangeland. Ikke minst får YM-medarbeiderne våre være med i anbudsprosesser. Det er en mulighet Kristine setter pris på.

– Det er veldig spennende. Nina sitter i Lyngdal, og vi ble begge ansatt våren 2022. Vi ser at kravene blir stadig strengere fra byggherrene, og da er det viktig at vi i Stangeland er i forkant og følger opp denne utviklingen og at vi ser nye løsninger. Det er mye vi kan bidra med som byggherre kanskje ikke vet om enda. Rett og slett løsninger som vi i Stangeland kan være med å finne fram til, sier Kristine.

At akkurat hun skulle ende opp med å jobbe med ytre miljø i Stangeland Maskin, beskriver hun som en tilfeldighet.

– Jeg gikk TAF-mekanisk og har fagbrev som industrimekaniker. Da jeg var ferdig på videregående begynte jeg på folkehelse i Bergen. Jeg visste ikke helt hva jeg ville bli. Men så møtte jeg samboeren min som studerte på Ås, og da endte det med at jeg flyttet dit. Da begynte jeg å studere fornybar energi og tok en master i limnologi og vannressurser, forteller hun.

I studiet fikk hun lære om forurensing i ferskvann, et tema hun fattet interesse for. Hun endte med å skrive masteroppgave om temaet, konkretisert med et veiprosjekt på Østlandet. Der så hun på den historiske utviklingen til en nærliggende innsjø og hvordan faktorer som veitrafikk, jordbruk og generell menneskelig påvirkning har spilt inn på forurensingsgraden til innsjøen, algeoppblomstring og eutrofiering.

– Da jeg skulle begynne å søke jobb så ramlet jeg over en annonse fra Stangeland som YM-leder. Jeg skjønte jo at det var litt høyt å sikte på en lederstilling som nyutdannet, men de tok kontakt og sa at de gjerne ville høre om andre muligheter. Det var sånn jeg havnet i Stangeland, litt tilfeldig, sier hun og smiler.

En vesentlig kompetanseheving

HMS-KS sjef i Stangeland Maskin, Olav Silde, er klar på at det å ha egne YM-folk er en kompetanseheving man ikke skal kimse av.

– Det er en vesentlig kompetanse å ha for en virksomhet som oss. Både med tanke på vår etablerte strategi og vår langsiktige kompetansesatsing. Det har noe med vår evne til å forstå temaet, samtidig som det gjør oss i stand til å levere på et stadig høyere nivå når det kommer til ytre miljø, sier han.

At vi innehar kompetansen på huset betyr også at vi har tett tilgang til egne diskusjonsfora og kompetansefora som vi kan bruke aktivt internt.

– Men YM-kollegene våre jobber også direkte ut mot kunder og myndigheter. Innleid kompetanse kan være til stor hjelp, men den forsvinner ut av huset når det aktuelle prosjektet er ferdig. Med egne YM-folk blir vi dyktigere og mer slagkraftige, også i forhold til våre egne systemer og rutiner, forklarer Olav.

Olav er i likhet med Kristine av den oppfatning at den jevne Stangeland-kollega bryr seg om egen påvirkning på miljøet.

– Jeg opplever helt bestemt at kolleger bryr seg om vårt ytre miljø. Folk er opptatt av bærekraft, og i dette tilfellet om å ivareta detytre miljøet på en god måte. Det er en trygghet for alle kolleger å vite at vi har kompetansen på huset, en plass å spørre og en plass å få svar, sier han.

Egne YM-folk gjør også at vi bygger gode rutiner og vaner for hvordan vi skal forholde oss til arbeidsoppgaver og utstyr, mener han.

– Slike rutiner og vaner gjør at vi blir mer framoverlent, vi tar bedre beslutninger og får bedre resultat, sier Olav.

Kompetanse i alle prosjektfaser

YM-medarbeiderne brukes altså som en uvurderlig ressurs i alle faser av prosjektene våre.

– Å ha egne ressurser gjør at YM kan bli tatt inn på en helt annen måte, i alle faser av prosjektene. I innledende avklaringer, anbudsarbeidet, i gjennomføringen av jobber og i kontakt med kunder og myndigheter, ja rett og slett i alle faser. Det gjør at vi er mer til stede og at vi kontinuerlig kan forbedre prestasjonene våre, sier Olav.

Satsingen på YM er godt forankret i både visjonen om å være ledende og i verdiene våre der vi er opptatt av å stille forberedt, være ryddige og effektive. Olav mener dessuten at satsingen sender et signal til samfunnet rundt oss om at dette er et viktig tema for oss.

– Når vi i tillegg får tak i ledende YM-ressurser, så utgjør det en forskjell for oss som virksomhet. Først og fremst i praksis, men også som signal ut, avslutter han.

‍