Arboristen er vårt ess i ermet i møte med trær på prosjektene våre

Anleggsgartneravdelingen i Stangeland har ikke bare stålkontroll på kantstein, belegningsstein, lekeplasser, beplantning, jord, vedlikehold sommer og vinter - for å nevne noen få av mange ekspertiseområder. Anleggsgartneravdelingen er også svært kompetente på trepleie. Våre arborister har gjennomgående kompetanse på alt som har med trær å gjøre.

Nå er vi dessuten i ferd med å øke til tre arborister. Arboristen i Stangeland er anleggsgartner med fagbrev i bunn. Arborist-delen er tilleggskompetanse.

Der andre kanskje ser felling av trær som eneste løsning, ser arboristen ofte andre muligheter. Det handler om å ta vare på de trærne vi kan i prosessen, og arboristen er derfor ofte viktig i planfasen så vel som i gjennomføringen av et prosjekt. Å tenke bevaring fremfor felling er etter vårt skjønn en del av å ha en bærekraftig tilnærming.

Særlig i bybildet kan trær by på utfordringer, spesielt når grøfter skal graves. Arboristen – eksperten på rotsystemer og trærs helse – står da sentralt. Sentrale er de enten jobben dreier seg om private eiendommer, oppdrag for hoteller, bedriftseeiere og andre private eller kommunale bygg.

Har ikke sett seg tilbake

Arboristen med mest erfaring i Stangeland i dag er 32år gamle Oluf Brand. Oluf er i ferd med å få følge av Aleksander Dyrnes Bjerke (32)og Ask Joakim Støre (22), to relativt ferske Stangeland-kolleger med bakgrunn som anleggsgartner som snart kan kalle seg arborister.

– Grunnen til at jeg liker jobben min er først og fremst at jeg får være ute, det er kjempekjekt. Jeg startet som anleggsgartner, så fant jeg ut at det var noen som jobbet med å klatre i trær. Da var jeg egentlig solgt. Så var det en egen arborist-utdanning her i Norge på Hjeltnes som jeg slengte meg på, og jeg har ikke sett meg tilbake, sier Oluf.

Trær er neimen ikke bare trær, ifølge den etter hvert godt erfarne arboristen.

– trær er ikke bare trær, ikke i det hele tatt. De er i all slags fasonger og størrelser, og det kule med trær er at de kan bli brukt til så mye så lenge de blir brukt riktig. Du må for eksempel se for deg hvordan treet vil se ut når det er utvokst, ikke bare hvordan der ser ut like etter planting. Mange trær er av den grunn feilplassert, mens andre har sett 50 år frem i tid og har fått det til bra, forklarer han.

«Tredoktor» er et av kallenavnene arboristene har fått. Det er ikke tatt utav løse luften, ifølge Oluf.

– Tredoktor kommer fra det engelske tree surgeon, som vi i Norge har adoptert ved direkte oversettelse. Samlebetegnelsen blir arborist. Du har trepleiere og du har treteknikere. Jeg og Ask blir litt begge deler, så gjenstår det å se hvilken retning Aleksander velger, sier han.

Også Aleksander endte opp i Stangeland for å få klatre i trær, satt litt på spissen.

– Det var også for å få videreutdanning i det jeg allerede kan, ikke minst å lære å gjøre ting på riktig måte, riktig i utgangspunktet, sier han.

Detektivarbeidet

Der menigmann ser skogen for trær, ser arboristen levende organismer med ulike, ofte komplekse behov knyttet opp til treets helse. Trær kan i likhet med mennesker og dyr bli syke. Trær kan også overraske. Der noen ser et tre som må fjernes, kan arboristen ofte finne andre løsninger.

– Vi blir for eksempel bestilt inn om det er trær i Stavanger som står over hus og bebyggelse, der du ikke kommer til med verken kran eller lift. Da kan vi klatre opp og demontere treet i biter, eller vi kan klatre opp for å beskjære treet, sier Oluf.

Detektivarbeid blir det ofte å finne ut hva et tre trenger av pleie.

– Det kjipe med trær er at de lager ingen lyd, så du må se etter andre tegn og symptomer. Vi kommer ofte inn for å finne ut hva som er galt med et tre. Vi må finne utav om det kan være plantet for dypt, om pH-verdiene er feil eller om det kan være gravd i nærheten av treet som det responderer på, forteller han.

Mens de tre «tredoktorene» svinger seg rundt i trærne ved Kronen Gård i Sandnes i anledning omtale i magasinet, er det særlig ett spørsmål som tvinger seg frem hos undertegnede:

– Hva med høydeskrekk?

Like før opplevde Ask at fotfestet forsvant, sånn at han ufrivillig fikk seg en svingtur ut fra grenen han satt på.

– Du kjenner ikke så mye på suget, men der og da blir det litt «oi-følelse». Du faller og slår deg litt av og til, sånn er gamet. Du stoler på utstyret, det må du bare gjøre, sier han.

Aleksander er enig, men samtidig klar på at godt utstyr ikke bør være en hvilepute. Riktignok har arboristene HMSen i orden både med personlig tilpasset klatreutstyr og jobbing i makkerpar i tilfelle behov for redningsklatring. Men hodet må også være med. Det handler rett og slett om å ta to minutter til å tenke gjennom arbeidet du skal gjennomføre.

– Du må ha sunn fornuft, sunn respekt for jobben du gjør. Selv om utstyret holder så er det ikke en risikofri jobb. Du skal ha sunn respekt for livet og det du holder på med, som med mye annet. Det handler om å ikke ta unødvendige sjanser, avslutter han.

‍

Har du et tre eller fem som trenger assistanse eller står feil plassert? Ta gjerne kontakt med oss!